Pus

 

13.07.1999 - 10.03.2008

 

Pus er den første katten vi har hatt. Hun var en veldig sta og egen dame, som for det meste gjorde det hun selv ville. Hadde hun ikke lyst til å kose, så hadde hun ikke det, og da måtte vi finne oss i det. Men dersom hun ville ha kos og oppmerksomhet, så la hun seg midt i veien, sånn at det var sikkert at hun fikk kos. Enten så la hun seg pc-tastaturen, på avisen eller over skolebøkene.

 

Pus var sjefen her i huset, og ingen av hundene har noen gang prøvd seg på henne. Hun hadde kontroll over dem, og på sin måte oppdro hun dem. Vi har ikke hatt en eneste hund som ikke har kommet overens med henne - og vi har hatt besøk av mange.

 

Pus var ikke den mest kosete katten, og det kunne ofte være frustrerende at hun stridte så imot når vi løftet henne opp. Men som årene gikk ble hun bare mer og mer kosete. Og på slutten hadde hun virkerlig blitt en kose-pus.

 

Opp igjennom årene har hun vært en ivrig jeger, både fugler og mus har vært nødt til å være på vakt. Pus kom flere ganger inn med en mus eller fugl i munnen. Hun la dem stolt foran oss, men forstod aldri hvorfor vi kastet dem.

 

Pus brukte flere av hennes ni liv: hun overstod et hus fult av hunder, overlevde med en trafikert vei som nabo, og hun gikk igjennom et bekkenbrud og et brudd i lårbenet.

 

Men mandagsmorgen måtte hun få slippe. Etter flere måned uten interesser for mat, mange dyrlegeundersøkelser, tvangsfôring og flere forsøk på å få henne frisk.

 

Det at Pus var det første kjæledyret mitt, gjør at hun har en helt spesiell plass i hjertet mitt, og jeg vil aldri glemme henne.

 

Du vil virkelig bli savnet - ikke bare av meg, mamma og pappa, men også av hundene.

 

Vi vil alltid være glad i deg.

 

 

Mirja