top of page

Grafitti vom Quettinger Hof

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

NV-06 N DK UCH Jahrhundert-Jugendsieger Grafitti vom Quettinger Hof

 

08.08.2005 - 15.12.2017

​

Grafitti

​

Det er vanskelig å sette ord på hvor glad jeg var i Grafitti, og hvor mye han har betydd for meg.

 

Etter at vi mistet vår kjæreste Birk, ble det bestemt at den dagen vi fikk valper etter hans søster Blümchen, skulle vi beholde en hanne fra dette kullet. Vi ønsket oss (selvfølgelig) en ny blond gutt, men Blümchen fikk bare smt hanner.

​

Grafitti var en ukomplisert, trivelig, kosete og sosial hanne. Han var ikke den tøffeste gutten i gata, men var lett å korrigere, og fram til sin siste dag veldig leken. Han gjorde det bra på utstilling. Var HD fri A, AA fri og MH testet. Han er faren til Quettinghof’s L- og O-kull, og dermed også bestefar til vårt P-kull.

 

Grafitti var uten tvil familiens go’gutt, og var glad i alle sammen. Likevel var det tydelig at det var jeg som var hans store kjærlighet (og at han var min!). Han gjorde alt han kunne for å gjøre meg fornøyd, og til mamma sin store frustrasjon utnyttet jeg aldri dette i lydighetsringen. Den gutten gjorde alt jeg ba om, og mer til. Gleden av å jobbe sammen var enorm. Men vi trivdes best alene, uten press og uten poeng. Sammen og lekende.

​

Det var en selvfølgelig at han skulle bli med meg til Trondheim når jeg startet å studere. Etter 3 år måtte han dessverre flytte hjem til Elverum, da helsen hans ble dårligere og boforholdene mine gjorde det vanskelig å beholde han. Han nøt «pensjonisttilværelsen» i Elverum, men båndet oss i mellom var fortsatt like sterkt og gleden av å møtes og være sammen like stor.

 

Jeg er uendelig takknemlig for de 12 årene vi fikk sammen. Han lærte meg utrolig mye, og fulgte meg gjennom tykt og tynt. Han var der når jeg forelsket meg for første gang, og trøstet meg under den første kjærlighetssorgen. Han var der når jeg konfirmerte meg, og når jeg gikk fra ungdom til voksen. Vi har delt så mange gode minner, som jeg tar med meg videre.

​

Savnet er stort – og livet er ikke det samme uten.

​

Kjære Grafitti, jeg kommer aldri til å glemme deg!

 

Mirja

 

​

 

bottom of page