Om oss

Drivkraften bak kennel Quettinger Hof og Quettinger Wald katteoppdrett er jeg, Marion, født og oppvokst i Tyskland. I 1989 møtte jeg min mann Terje, og i 1992 flyttet jeg sammen med han og vår datter Mirja, på ett år, til Norge.

 

Jeg har alltid vært meget glad i alle slags dyr. Som toåring begynte jeg å ri - hver søndag tok min bestefar meg med til en ridestall. I tillegg hadde vi marsvin, siden boforholdene ikke tillot hverken hunde- eller kattehold. Men naboens hunder fikk mange lufteturer. Allerede denne gangen var det klart at det måtte bli en hund den dagen det var mulig. Terje, som ikke er oppvokst med denne lidenskapen, var klar over hva det ville innebære å være gift med meg. Den 1. februar 1993 var endelig dagen jeg hadde ventet på så lenge. Vår første hovawart flyttet inn i vårt hus, og spesielt i mitt hjerte, Yucon. Han var allerede ett halvt år gammel, så jeg hadde verken gleden eller sorgen med valpetiden. En meget kjekk og trygg herremann, men med lite bruksegenskaper. Han var en enmannshund som valgte meg, så det ble aldri noe av løpeturene min mann hadde planlagt med han.

 

Først bitt av basillen, og takket være min gode venninne Tove M Johnsen, som dessverre forlot oss så alt for tidlig, flyttet vår hoffe nr 2 til oss i september 1996, Livas. Hun hadde masse bruksegenskaper og var i motsetning til Yucon en skikkelig røver som valp. Alt skulle tygges på og ødelegges, så vi hadde en krevende valpe- og ungdomstid. Hun var like glad i oss alle sammen, og en virkelig arbeidshund. Om det var spor eller feltsøk, alt var helt topp. Men det best av alt var rundering. Hun elsket å løpe og var meget sosial, så det var ingenting som var bedre enn dette.

 

Ikke uventet, kom etter noen år ønsket om å starte oppdrett. Jeg var så heldig å fikk kjøpe en voksen tispe fra kennel Hovrikets i Sverige, Izassa, og kennels første kull ble født august 1999. Målet med mitt oppdrett er friske, sosiale og arbeidsvillige familiehunder. Jeg er glad i utstilling, men eksteriør kommer i annen rekke. I gjennomsnitt blir det født et kull i året. Å ha valper er tidskrevende, og hele familien involveres i det. 

 

Hovawart er en krevende rase, som trenger klare grenser og nok trening for å være veltilpassede familiedyr. Så det begrenser seg hvor mange hunder vi kan ha hjemme. Alle må få nok trening og oppmerksomhet. Vi har funnet ut at to hunder er maks antall hunder for oss. Derfor setter jeg noen av mine avlsdyr ut på fôr. Samtidig som jeg dermed får muligheten til å avle på flere dyr for å opprettholde genetisk mangfold. Mine avlsdyr er selvsagt HD fri, mentaltestet og har vært på utstilling. De må fungere i familien og det må være mulig å jobbe med de. Jeg stiller selvsagt samme krav til tispene og hannene.

 

 

Vår kjære Grafitti døde i desember 17, og min høyt elskede Jamaica fikk ifra oss helt uventet i april 19. For første gang på mer enn 26 år var vi uten hund. Men endelig, i slutten av oktober 19, har familien blitt komplett igjen. June vom Küstennebel, Dublin til daglig, er nå en del av familien. For første gang en hel svart hund i huset. 

Ellers tilhører to hunder til til kennelen. Quila bor hos fôrvert, og planen er at hun går i avl våren 2020. Vi er også medeier i en tispe i Danmark, en import fra Slovakia, Freya.

 

I tillegg har vi blitt bitt av kattebasillen, og i 2019 ble to sibirkatt kull født hos oss. Vi startet med Ipa, og så kom Humle i tillegg. Dessverre viser det seg at de to jentene ikke trives i hverandres selskap, så Humle er satt ut på fôr. Men vi behold vår førstefødt, Apollo, hjemme. Søstera hans, Amethyst, satt vi ut på fôr. Vi eier også hannkatten Milo, som bor hos fôrvert i Trysil og vi er deleier i Gnist, som bor i Oslo. 

 

Er du interessert i å gi en liten "Quettinger Hof" eller "Quettinger Wald" et kjærlighet hjem, kan du gjerne ta kontakt med meg.