top of page

Om oss

Jamaica.jpg
Apollo
Dublin 300320.jpg
Citra

Drivkraften bak kennel Quettinger Hof og NO*Quettinger Wald katteoppdrett er jeg, Marion, født og oppvokst i Tyskland. I 1989 møtte jeg min tidligere mann Terje, og i 1992 flyttet jeg sammen med han og vår datter Mirja, på ett år, til Norge.

 

Jeg har alltid vært meget glad i alle slags dyr. Som toåring begynte jeg å ri - hver søndag tok min bestefar meg med til en ridestall. I tillegg hadde vi marsvin, siden boforholdene ikke tillot hverken hunde- eller kattehold. Men naboens hunder fikk mange lufteturer. Allerede denne gangen var det klart at det måtte bli en hund den dagen det var mulig. Den 1. februar 1993 var endelig dagen jeg hadde ventet på så lenge. Min første hovawart flyttet inn i vårt hus, og spesielt i mitt hjerte, Yucon. Han var allerede ett halvt år gammel, så jeg hadde hverken gleden eller sorgen med valpetiden. En meget kjekk og trygg herremann, men med lite bruksegenskaper. 

 

Først bitt av basillen, og takket være min gode venninne Tove M Johnsen, som dessverre forlot oss så alt for tidlig, flyttet vår hoffe nr 2 til oss i september 1996, Livas. Hun hadde masse bruksegenskaper og var i motsetning til Yucon en skikkelig røver som valp. Alt skulle tygges på og ødelegges, så vi hadde en krevende valpe- og ungdomstid. Hun var like glad i oss alle sammen, og hun var en virkelig arbeidshund. Om det var spor eller feltsøk, alt var helt topp. Men det best av alt var rundering. Hun elsket å løpe og var meget sosial, så det var ingenting som var bedre enn dette.

 

Ikke uventet, kom etter noen år ønsket om å starte oppdrett. Jeg var så heldig å fikk kjøpe en voksen tispe fra kennel Hovrikets i Sverige, Izassa, og kennels første kull ble født august 1999. Målet med mitt oppdrett er friske, sosiale og arbeidsvillige familiehunder. Jeg er glad i utstilling, men eksteriør kommer i annen rekke. I gjennomsnitt blir det født et kull i året. Å ha valper er tidskrevende, og det innebære at alt annet settes på vent. 

 

Hovawart er en krevende rase, som trenger klare grenser og en god del trening for å være veltilpassede familiedyr. De krever en god del mer enn andre raser de gjerne bli sammenlignet med. Så det begrenser seg hvor mange hunder jeg kan ha hjemme. Alle må få nok trening og oppmerksomhet. Jeg har funnet ut at to hunder er maks antall hunder for meg. Derfor setter jeg noen av mine avlsdyr ut på fôr. Samtidig som jeg dermed får muligheten til å avle på flere dyr for å opprettholde genetisk mangfold. Mine avlsdyr er selvsagt HD fri, mentaltestet og har vært på utstilling. De må fungere i familien og det må være mulig å jobbe med de. Jeg stiller selvsagt samme krav til tispene og hannene.

 

Vår kjære Grafitti, barnebarn til Livas, døde i desember 17, og min høyt elskede Jamaica gikk ifra oss helt uventet i april 19. For første gang på mer enn 26 år var jeg uten hund. Men endelig, i slutten av oktober 19, har familien blitt komplett igjen. June vom Küstennebel, Dublin til daglig, er nå en del av familien. For første gang en hel svart hund i huset. 

Ellers tilhører 4 hunder til til kennelen. Rips og Riesling er i deleie. Rips er i sameie med Betina Marek Beck, kennel Nøruphus, og bor i Danmark. Riesling bor hos Silje og Henning  i Vang. Så er det deilige Ripazzo, som formelt eies av vår datter Mirja. Hun og samboer Robin bor også her i Elverum, så "Pazzo" og Dublin tilbringer mye tid sammen. Siste tilskuddet er Suomi-Neito, Kiwi til daglig, som bor i Trondheim hos Trude med familie.

 

I tillegg har jeg blitt bitt av kattebasillen, og i 2016 flyttet nydelig Ipa inn hos oss. Siden hun ikke tok seg etter gjentatte forsøk å parre henne, kom Humle til oss sommeren 2018. Dermed var jeg i gang med mitt kattoppdrett.

For å kunne ha nok tid til alle dyr velger vi også her å ha noen katter hos fôrvert.

Nå for tiden bor Ipa, Apollo og deres datter Citra hjemme hos meg. Amethyst, Dipa, Ella, Lavendel, Harmonie, Glacier, Iraklis, Aragorn, Zazu og Golding bor hos fôrvert. Tar gjerne en titt på vår hjemmeside om katteoppdrettet www.quettingerwald.com.

 

Er du interessert i å gi en liten "Quettinger Hof" eller "Quettinger Wald" et kjærlig hjem, kan du gjerne ta kontakt med meg.

bottom of page